LET'S GOOOOOOOOOOOOO

Har aldri hatt så lite lyst til å pugge til en eksamen som jeg har nå. Forresten, så er det jo igså tre eksamener neste uke! Har heller aldri hatt så blandede følelser. Jeg føler meg utrolig delt, fordi jeg skal jo reise hjem til norge om 12 dager! I skrivende øyeblikk har jeg ikke lyst til å dra hjem i det hele tatt! Jeg vil bli igjen her i Sheringham, være her på stranda, være her med vennene mine, være her med vertsfamilien min. Får en gedigen klump i magen bare av å tenke på at jeg skal dra, og jeg kjenner faktisk at jeg blir ekstremt trist og tårene presser faktisk litt på også. Jeg bruker sinnsykt lang tid på å venne meg til nye ting, og dette året har jeg jo måtett venne meg til alt! Absolutt alt har vært nytt dette året. Ikke bare skolen, men alt det som kommer med. Språket, venner, og til og med å komme hjem til en helt ny familie hver dag etter skolen. Det var ikke før etter jul at jeg virkelig begynte å venne meg til det, finne min plass, mine venner.

I kjemitimen på fredag, hvor vi forsåvidt bare var tre stk pluss lærer, kom vi i snakk om Norge og det å være utvekslingsstudent. Læreren begynte å fortelle om at han hadde vært i Norge og Trondheim på 80-tallet. Deretter fortalte jeg at det skulle komme to nye jenter på skolen i Sheringham neste år, og jeg sa at de måtte ta godt vare på dem. For det jeg husker fra den første uka er at jeg var sinnsykt forvirret, både skolemessig, med venner, språk, you name it! Spesielt skummelt var det å gå opp i common room i lunsjen. Hvor skulle jeg sitte, hvem skulle jeg sitte med. Selv om man alltids finner noen å sitte med, så husker jeg at den følelsen var helt forferdelig når jeg tenker på det. Men nå er alt helt annerledes. Jeg har fått utrolige gode venner i løpet av dette året, og som sagt så kjenner jeg faktisk tårene presse på når jeg tenker på at jeg må forlate dem. Det var ikke før etter jul at sommerfuglene i magen begynte å forsvinne da jeg skulle på skolen. Ikke det at jeg ikke trivdes, for det gjorde jeg, og  forstatt gjør, kjempemye! Men det var bare det å bli vant til noe helt annet, noe nytt, skummelt, men samtidig spennende.

Om jeg skal beskrive dette året med ett ord så er det nettop det; spennende! Alle mennesker er forskjellige, alle bruker forskjellig tid til å venne seg til nye ting og omgivelser. Og det må man huske på. Ikke sammenlign deg selv med alle vennene dine på hva de gjør, sier eller opplever. Du må gjøre det du føler deg mest komfortabel med, rett og slett bare være deg selv. Jeg skal ikke si for sikkert, men jeg er nesten sikker på at de fleste som drar på utveksling finner seg selv, oppdager hvem man er, eller hvem man ikke er. Jeg ville ikke vært en utfordring foruten, men heller en opplevelse rikere, selv om den var bra eller dårlig. Tør å utfordre! Utfordre deg selv, dra deg utenfor din egen comfortsone, tør å prøve, tør å feile. For er det noe jeg har lært dette året, er at det er bedre på å angre på noe man har gjort, enn man ikke gjorde. Så nå skal jeg bare å gå å få flere ting gjort!

Har fortsatt klumpen i magen, og tenker stadig på at mine dager her snart er omme, og kjenner faktisk en liten tåre nede i øyekroken...